Guillermo del Toro viser igjen hvem som er monsteret, og i denne fortellingen er det ikke vesenet Victor Frankenstein skaper, som spilles med stor overbevisning av Jacob Elordi.

av Terje H. Thomassen, 22. oktober 2025

For del Toro har i filmer som "Hellboy" (2004) og "The Shape of Water" (2017) fortalt oss at det ytre og det indre ikke nødvendigvis viser oss hvem som er god og ond, snarere tvert imot.

Jacob Elordi gjør en glitrende tolkning, vesenet skapt av baron Victor Frankenstein har bokstavelig talt mange lag både fysisk og psykisk. © Netflix 

Selv om vi her har den dobbelte Oscar-vinner Christoph Waltz, og den erfarne og Emmy-nominerte Oscar Isaac, så er det Jacob Elordi og Mia Goth (Elizabeth) som skinner aller mest i filmen som er basert på Mary Shelley sin bok, i et tilrettelagt manuskript for filmen utført av Guillermo del Toro (som i tillegg har filmens regi).

Den skarpsindige og kloke Elizabeth løfter vesenet ut av sin ensomme og uverdige tilværelse, med sin empatiske tilnærming. Hun ser det gode og intelligente i ham. Baron Victor Frankenstein, skaperen, ser kun et defekt eksperiment som ikke klarer annet enn å mumle ordet Victor. "Skønnheten og udyret" blir selvfølgelig fascinert av hverandre, og får følelser for hverandre.

Mia Goth, som spiller Elizabeth, klarer godt balansegangen mellom å være spydig mot Victor, og empatisk og følsom overfor den triste skapningen han har brakt til liv. © Netflix 

Victor er et skadeskutt individ som ble fratatt sin adelige mor fra sin kyniske og manipulerende far, Leopold Frankenstein (Charles Dance). Måten Victor ble fratatt henne på var tilknyttet fødselen til hans lillebror, nemlig William Frankenstein (Felix Kammerer). Leopold så sitt snitt til å sno til seg penger han selv ikke hadde. Han giftet seg med henne kun for å få tilgang på stor rikdom.

Filmen starter dog helt oppe i isødet, hvor den danske kaptein (Lars Mikkelsen) og hans besetningen har frosset fast i isen. Ut av det mørke kuldehav dukker etterhvert både skapningen og baron Victor opp, og vi får enda senere i filmen, inne i kapteinslugaren, høre historien som har utspilt seg, slik at vi er med på denne reisen ved å hoppe frem og tilbake på tidslinjen.

"Frankenstein" er vakkert filmet i all sin grusomhet, og Jacob Elordi skinner i sin rolle som vesenet som har blitt satt sammen av mang en død soldat, hentet på slagmarken av Victor og Harlander (Waltz). Disse to karene utnytter hverandre, lurer hverandre, og de ligner litt fysisk på hverandre. Begge to er egoistiske og stormannsgale, og kjører "full steam ahead" med sine bisarre planer.

Det er Elizabeth og William som fører Harlander og Victor sammen, indirekte. De har blitt et par, og Harlander som er Elizabeth sin onkel har alle pengene som skal til for å bringe til live de døde. For han er en av dem som overværer Victor Frankenstein sitt første offentlige forsøk med å få likdeler til å bevege seg, til professorenes store forferdelse og fordømmelse. Victor blir "kjeppjaget" fra sine studier, og blir dermed et lett bytte for Harlander.

Victor (Oscar Isaac) blir mer og mer besatt av å skape liv. © Netflix 

Harlander har ingen moralske skrupler, og skaffer forskeren og geniet Victor Frankenstein alt han trenger for å gjøre sine forsøk i fred og ro ute på borgen ved klippekanten, hvor de tunge dønningene fra havet slår hardt og regelmessig mot fjellet. 

Harlander (Christoph Waltz) bærer på en stor hemmelighet. © Netflix 

Det meste fungerer meget godt i denne filmen, og jeg er fan av filmskaperen Guillermo del Toro. For å dra frem noe som skurrer litt, så er det ulvene som angriper vesenet som blir den digitale blunderen. De er rett og slett dårlige laget, og fikk mine tanker over på "Gladiator ll" (2024), av Ridley Scott. Dette fordi begge disse regissørene maler frem filmer som er gjennomført detaljert, og scenisk storslagne, og det blir derfor ekstra tydelig når noe mindre bearbeidet dukker opp midt i alt det gjennomførte (hyener under gladiatorkampene i G2).

Når det gjelder manuskriptet, og delen der som trekker litt ned, så er det midtpartiet med all eksperimentering i borgen, dette partiet er litt langdrygt og til tider repeterende. 

Harlander og Victor sine samtaler, og knuffingen på hverandres egoer, samt Victor sin klumsete kurtisering av Elizabeth, kunne med fordel komprimeres. Heldigvis så setter handlingen fart igjen da skapningen våkner til liv, og skuespiller Elordi tryller ytterligere liv i det 2 meter høye vesenet med voldsomme fysiske krefter. Midtpartiet er også preget av Tim Burton aktig stil, altså litt lystigere musikk og tegneserieaktige makabre scener, som ikke fungerer helt på topp etter min mening med tanke på rytme i handlingen.

Frankenstein trenger lynnedslag for å komme til liv, og baron Victor må vente på den perfekte storm. © Netflix