Croonere i filmverden

av Terje H. Thomassen, 28. september 2025

Det er vel liten tvil om at tidenes crooner er selveste Frank Sinatra (1915–1998) fra Hoboken, New Jersey. I tillegg til å være kjent som vokalist med stor V, så ble han Oscar-vinner for beste birolle i filmklassikeren "From Here to Eternity" fra 1953, hvor også Montgomery Clift, Deborah Kerr, Burt Lancaster og Donna Reed spiller. Filmen vant 8 Oscar, og var nominert til 13. 

Som mange kanskje vet så inspirerte også Frank Sinatra sitt liv en del av handlingen i "The Godfather" (1973). Crooneren Al Martino, som har rollen som sangeren Johnny Fontane i storfilmen av Francis Ford Coppola, spiller en rolle "løst" basert på Frank Sinatra og hans kamp for å få brynet seg på en rolle som kunne være en Oscar-statuett verdig. Det vil alltid ligge en mystisk aura over Sinatras liv, og hans forbindelser med mafian.

Tre andre filmer med Sinatra som jeg husker godt fra mine yngre dager da mange klassikere gikk på de tre TV-kanalene vi hadde, var "On The Town" (1949) med Gene Kelly, Betty Garrett og Ann Miller, "Guys and Dolls" (1955) med Marlon Brando, Jean Simmons og Vivian Blaine, og "The Man with the Golden Arm" (1955) med Kim Novak og Eleanor Parker.

Frank Sinatra vant Oscar for beste birolle i "From Here to Eternity" i 1953. © Columbia Pictures 

Nevnes bør også at legendene Frank Sinatra og Marlon Brando ikke var rause mot hverandre under innspillingen av "Guys and Dolls", tvert imot. Brando var på topp i hierarkiet når det gjaldt skuespillere i Hollywood, og Sinatra på topp som datidens fremste mannlige vokalist. Her skulle to store egoer, som begge var kjent for eksplosivt temperament, gjøre opp om tittelen.

Det fortelles at Sinatra ikke gadd å hjelpe Brando med sangene han måtte synge, og Brando kommer heller ikke ut som en crooner på skjermen (han syntes selv han sang elendig), men helt ille var vel ikke resultatet. Og Brando sin spillestil irriterte Sinatra grenseløst. Brando improviserte seg frem, og hadde sin nyskapende og brilliante måte å spille på, hans dengang unike metode kom blant annet frem i "A Streetcar Named Desire" (1951) og i "On The Waterfront" (1954). Brando vant Oscar for beste mannlige hovedrolle i sistnevnte, og senere for beste hovedrolle i "The Godfather".

Frank Sinatra var vant til å få det som han ville, men det var umulig når selveste Marlon Brando var motspiller. Som buffer og motspillere hadde de med seg Jean Simmons og Vivian Blaine. © Samuel Goldwyn Pictures

Croonere, som først og fremst er definert som mannlige sangere, har for meg en James Bond aktig "swung" over seg i 40- og 50-talls filmer fra Hollywood. George Clooney og Brad Pitt bruker dette for alt det er verdt i "Ocean's Eleven", utgaven fra starten av 2000-tallet som er basert på en film med Frank Sinatra i hovedrollen. Når du tar på en "cool cat" en smoking, plasserer en drink i hånden hans, og han svinger seg rundt i et casino omkranset av vakre kvinner, så blir det jo straks 007-stemning.

Når det gjelder kvinner som svinger innom crooner-stilen, og har satt sitt preg som skuespillere, må jeg nevne Barbra Streisand og Liza Minnelli. De er begge vokalister med legendariske stemmer, og har begge vunnet Oscar for sine roller på det store filmlerretet. Streisand for sin hovedrolle i "Funny Girl" fra 1968, og Minelli for sin hovedrolle i "Cabaret" fra 1972. 

Nat "King" Cole var en stor stjerne, med en sjeldent vakker stemme. "King" Cole hadde også en elegant stil, og fikk alt til å se så naturlig ut på scenen. Dessverre ble han ikke så gammel, kun 45 år, men han rakk å få utrettet mye i sine leveår. Som skuespiller var hovedrollen som blueskongen W. C. Handy hans største, i filmen "St. Louise Blues" fra 1958. Her spiller også en rekke andre legender, som Ella Fitzgerald og Eartha Kitt. Som crooner hadde Cole et snillere uttrykk enn de andre gutta innenfor sjangeren.

Nat "King" Cole hadde hovedrollen i "St. Louise Blues". © Paramount Pictures 

Den eneste legendariske crooner som jeg selv har sett live er Tony Bennett, dette ved Den Norske Opera i 2012. Jeg ser på IMDb at han spilte i "The Oscar" fra 1966, men har ikke selv sett filmen. Jamie Cullum er den eneste jeg har hørt live av det vi kan kalle moderne croonere, dette ved Karpedammen i Oslo, i 2017. For meg er han er mest kjent for soundtracket til storfilmen "Gran Torino" (2008), og Cullum ble visstnok headhuntet av Eastwood, som selv er en dyktig jazzpianist, til å lage filmens hovedlåt. Cullum beveger seg mellom jazz, storband og pop i uttrykksformen.

En annen moderne crooner som både opptrer live med sang og pianospill, samt spiller i filmer, er Harry Connick Jr. Han ble virkelig satt på kartet i 1989, da han sto for soundtracket til "When Harry Met Sally". Denne vant han Grammy-prisen for i 1990, da som beste jazzvokalist. En crooner beveger seg gjerne innom jazz, storband og rolig låter med romantiske tekster i fokus. Jeg så "Copycat" fra 1995 på kino i Oslo, med Sigourney Weaver og Holly Hunter i store roller. Filmen er en psykologisk thriller, og Connick Jr. spiller en person som ikke har hodet på rett plass, for å si det slik.

"Ocean's Eleven" (2001) og de andre filmer i serien, kjenner de fleste godt, med George Clooney, Brad Pitt, Julia Roberts og Matt Damon på rollelisten. Men visste du at originalen var spilt inn med "The Rat Pack", ledet av Frank Sinatra? Denne klubben hadde to andre kjente croonere som medlemmer, nemlig Dean Martin og Sammy Davis Jr. De to var partykompiser med Sinatra, og de hadde tett samarbeid både når det gjaldt musikk og film.

Dette var den originale "Ocean's 11". © Warner Bros.

En av Dean Martin mest kjente roller, som også er en av mesterregissør Quentin Tarantino sine favoritter blant filmer, er westernklassikeren "Rio Bravo" fra 1959. Her spiller Martin meget godt i samspill med blant annet John Wayne, og sangeren Ricky Nelson (som også var skuespiller). Nelson kan ikke defineres som crooner, men han var meget populær på 50-tallet, og Tarantino har med hans mest kjente sang i "Pulp Fiction" (1994), nemlig "Lonesome Town".

Dean Martin var nok den mest kjente komikeren av gjengen med croonere, og var ofte å se på film i tospann med Jerry Lewis (den tids Jim Carrey).

Sammy Davis Jr. ble Emmy-nominert i 1989 for sin gjesterolle "The Cosby Show", og han spilte i den populære filmen "The Cannonball Run" fra 1989, her blant annet med sin venn Dean Martin (Emmy-vinner), og Farrah Fawcett, Jackie Chan, Burt Reynolds og Roger Moore.

Det er selvfølgelig en haug av kjente sangere som har hatt gjesteopptredener i filmer og TV-serier. Perry Como kan nevnes, Bing Crosby selvfølgelig, og en rekke andre som fikk sin tid på skjermen både under og etter andre verdenskrig. For var det noe Hollywood virkelig ønsket å lokke publikum med, inn i kinosalen, under og etter krigsårene, så var det virkelighetsflukt med sang, dans og romantikk i sentrum. Når det gjelder Bing Crosby, så vant han Oscar for beste hovedrolle i filmen "Going My Way" (1944) i 1945, filmen vant hele 7 Oscar-statutter. Artister som Crosby og Sinatra ønsket ikke bare å skinne i musicals og komedier, roller av det mer seriøse slaget var en bedre billett på veien mot prestisjetunge filmpriser som Emmy, Golden Globe og Oscar.

Crooneren Frankie Valli har spilt i klassikeren "The Sopranos", 7 episoder fra 2004 til 2006 står han oppført med. For det er ikke til å komme bort i fra at de gamle croonere ble assosiert med mafian og gambling i Las Vegas.

Frank Sinatra fikk sin andre og siste Oscar-nominasjon for "The Man with the Golden Arm" i 1956. © Otto Preminger Films