Sist helg benket to generasjoner seg ned for å se klassikeren Amélie (Le fabuleux destin d'Amélie Poulain, 2001)

av Terje H. Thomassen, 7. mai 2026

Den særegne og sjarmerende filmen har 25-års jubileum, og fortjener å bli sett av nye og gamle seere. Jeg husker godt at jeg så den på en kino i Oslo, og har faktisk ikke sett den igjen før nå, så det var på tide. Denne gangen ble den sett på HBO Max.

 

Regissør Jean-Pierre Jeunet er på en måte Frankrike sitt svar på japanske Hayao Miyazaki, som har regissert så mang en filmperle med Studio Ghibli i ryggen. Nå er ikke Jeunet sine mest kjente verk animasjonsfilmer, men han deler Miyazaki sin spesielle mix av surrealisme og medmenneskelighet, samt en dæsj med litt mørke innslag som er krydret med skråblikk og humor. Manuset til filmen har Jeunet skrevet sammen med Guillaume Laurent.

 

Det er nesten så det grenser til animasjonsfilm i "De fortapte barns by" fra 1995 ("La Cité des enfants perdus"), stort sett med franske skuespillere, som også har med Ron Perlman fra USA ("Hellboy", 2004). Og vi har innslag i Amélie også, det er noe magisk og oppslukende i Jeunet sin verden, som det er i Miyazaki sin, for oss som liker slikt.

 

Denne hagenissen kommer til å spille en spesiell rolle i filmen. © UGC Images

På norsk heter filmen "Den fabelaktige Amélie fra Montmartre", men jeg forkorter det til Amélie her. Og hovedpersonen Amélie er spilt av Audrey Tautou, som etter denne filmen ble en stjerne over natten. Hun har for eksempel spilt mot Tom Hanks i "The Da Vinci Code" fra 2006.

 

I Amélie er hun først og fremst et ensomt og introvert barn, med to følelsesmessig distanserte foreldre. Faren er en lege som finner ut at Amélie har hjerteproblemer, og at hun må bli undervist av sin egen mor i hjemmet. Ikke mye humor og varme i den undervisningen, nei.

 

I tillegg til at foreldrene hennes holder Amélie borte fra andre barn, så tvinges hun rett og slett til å flykte inn i en verden som bringer henne orden i systemet, og roen hun trenger for å takle hverdagen.

 

Amélie har selvfølgelig ikke hjerteproblemer, men hvorfor faren hennes tror det er slik finner du ut om du ser filmen. Og du finner også ut hvordan hun kjemper for de som på en eller annen måte ikke passer inn i en A4-tilværelse, eller som blir trakassert av sin sjef eller ekskjæreste.

 

Og så er det kjærligheten da, vil hun finne den, og hvordan går hun frem for å få oppmerksomhet med sin egen lille vri på saker og ting? Det er Mathieu Kassovitz som spiller mannen som vekker nysgjerrigheten til vår hovedperson, han spiller Nino i filmen, og har heller ikke et tankesett som er A4.

 

Mathieu Kassovitz spiller Nino, mannen som fanger Amélie sin oppmerksomhet. © UGC Images

 

Kassovitz har faktisk selv regissert en annen fransk klassiker, nemlig "La haine" fra 1995. Og så vet jeg at mange så ham spille hovedrollen i "Les Bureau des Légendes" (2015–2020), den kritikerroste spionserien.

 

La Audrey Tautou ta deg med på et 2 timers eventyr. Filmen har et herlig budskap, og den er gjennomført god i alle ledd.