"John Candy: I Like Me" (2025) er en dokumentar om livet til komikerlegenden John Candy fra Canada, den ble tilgjengelig for de som har Prime Video den 10. oktober. Dokumentaren er regissert av Colin Hanks, sønnen til Tom Hanks, og er en rørende hyllest til mannen vi blant annet kjenner fra juleklassikeren "Home Alone" (1990) med Macaulay Culkin.

av Terje H. Thomassen, 19. oktober 2025

Som flere kjente komikere så hadde også John Candy utfordringer med psykisk helse, og han utviklet sine helt særegne humoristiske kvaliteter til å skyve bort det tunge, og bringe glede inn i alles liv. For er det en ting man sitter igjen med, så er det at Candy var elsket av familie, venner, skuespillere, og stort sett alle han møtte på sin vei i det 43 år korte livet.

Candy sin skygge var at hans far døde av hjertefeil da han var 35 år, og han kjente hele veien i sitt voksne liv på at han sannsynligvis hadde arvet fars hjerte, og at hans eget liv heller ikke ville bli langt. Candy hadde også en noe destruktiv livsstil med glede for sigaretter, alkohol og god mat. Han var stor, sterk og tung (188 cm høy).

"I Like Me" har som mange dokumentarer en solid dose med klipp fra hjemmevideoer, og klipp fra filmer, samt intervjuer med en rekke kjente komikere som har satt preg på mang en klassiker, spesielt fra 80- og 90-tallet. Vi hører blant annet Steve Martin, Mel Brooks, Bill Murray, Tom Hanks, Catherine O'Hara, Martin Short, og Eugene Levy fortelle om mannen med det store hjertet og det gode smilet. Og vi får høre fra hans kone, datter og sønn om familielivet til den trofaste mann og far.

Noe som går igjen er at Candy var hyggelig med alle folk han møtte på sin vei, om det var servitører, politikere, sportsutøvere eller autografjegere var det samme for Candy, alle skulle få et smil og en hyggelig replikk fra ham. 

I dokumentarer kan det noen ganger bli litt mye skryt fra kollegaer som kanskje virker litt påtatt og overfladiske, men i historien om Candy så kjenner man på at disse kjendisene virkelig elsket sin kollega og venn, og at de blir rørt nå de forteller om hans liv. 

Da Candy døde spilte han inn en westernkomedie i varme sørstatene, og han ble funnet på sitt rom med bibelen i sin hånd. Og Candy sa like før han reiste nedover til filmsettet at han hadde en dårlig følelse med akkurat dette oppdraget, så det var mulig han så etter noen svar i bibelen før han "reiste avsted"?

Candy hadde også problemer med panikkanfall, spesielt da han passerte 30 år og startet med å nærme seg farens levealder. Livet til Candy var en balansegang mellom glede og bekymringer, som etterhvert eskalerte. For Candy var også en mann som sa for mye JA, fordi han var snill.

Komikeren med anlegg for latter og fest, startet sin ferd som skuespiller i en kjent TV-serie i Canada, med humor og sketsjer. Candy "sin katalog" viser en god balanse av humor, sårbarhet og slapstick. Charlie Chaplin blir faktisk nevnt når det gjelder hvordan blikket til Candy fanger seerne som ser filmene hans.

I dag så jeg en av han mest kjente komedier, nemlig "Planes, Trains and Automobiles" (1987) med Steve Martin og John Candy. Den anerkjente komedien er et flott eksempel på Candy sine kvaliteter som skuespiller. Varmen og samspillet som utspiller seg (etterhvert) mellom de to hovedrolleinnehaverne har veldig mye med Candy å gjøre, i tillegg til et godt skrevet manuskript. Det er John Hughes som har regien, og nevnes kan også hans klassiker "The Breakfast Club" fra 1985, han var en populær regissør med store publikumssuksesser.

Komedien, som står som et av John Candy sine høydepunkt i karrieren, heter "Neste stopp, Chicago?" på norsk.