Her kommer tips om to 70-talls filmer som Jack Nicholson spilte hovedrollen i etter hverandre, og som han visstnok var meget fornøyd med selv. Han kjøpte til og med rettighetene til den ene, for å passe på at den i ettertid ble restaurert på riktig måte, og ikke ble klippet i stykker og redigert på et annet vis enn regissøren Michelangelo Antonioni hadde valgt å gjøre selv.

av Terje H. Thomassen, 14. juni 2026

La oss ta filmen fra 1975 først. "The Passenger" regissert av Antonioni ("La Notte", 1961) var den største innspillingsopplevelsen Nicholson hadde deltatt på, har han selv fortalt i ettertid. Nicholson spiller den desillusjonerte krigskorrespondenten Locke på en introvert og subtil måte, og mange filmanmeldere mener dette er en av stjernens beste og mest utypiske rolleprestasjoner. I filmen spiller Nicholson mot blant annet Maria Schneider, kjent fra "Last Tango in Paris" (1972).

"The Passenger" er også bejublet for sin medrivende og vakre filmfotografi av den anerkjente Luciano Tovoli. Det kan også trekkes frem at filmen omhandler eksistensialisme, samt at det er et velykket samarbeid mellom europeisk film og en amerikansk filmstjerne på stigende kurs. Det er ikke noen tvil om at det var gjensidig respekt og godt samarbeid også på settet, og "The Passenger" er i dag regnet for å være en klassiker.

"Chinatown" fra 1974 er nok en mer kjent film for de fleste. Et mesterverk av en neo-noir, med Nicholson og Fay Dunaway i hovedrollen, og et mareritt av en eldre mann som sitter som den giftige edderkoppen i det store nettet. Noah Cross spilles av John Huston, som er mer kjent for å være regissør, enn å være skuespiller. Han har for eksempel regissert westernklassikeren "The Treasure of the Sierra Madre" (1948). John Huston er faren til Oscar-vinner Anjelica Huston, som Jack Nicholson hadde et langt forhold med, og spilte sammen med i "Prizzi's Honour" i 1985 (der hun vant sin Oscar).

I "Chinatown" spiller Nicholson en privatdetektiv med oppblåst ego og kynisk innstilling, som får jenket seg kraftig ned da han etterhvert forstår at han er fanget i et nettverk av korrupsjon, ondskap og død. Et stort vannmagasin er sentralt i handlingen, og også i denne filmen, regissert av Roman Polanski, får Jack Nicholson vist hvilke fininnstilte og mangsidige instrumenter som han har å spille på som filmskuespiller. Nå har han lagt opp for mange år siden, og hadde vel ikke mer å bevise på lerretet uansett.

Som med blant annet Michael Caine, så har Jack Nicholson vist et imponerende løp over mange tiår, og han har tre Oscar-statuetter på hylla hjemme. Når det gjelder to på rad, så bør definitivt disse 70-talls perlene settes på pallen mener jeg, når det gjelder denne skuespillerens karriere.