Da har jeg endelig fått sett ferdig Harry Hole. Ettersom min samboer foretrekker litt "snillere" engelsk krim, fri for seriemordere og grafisk vold, har jeg posjonert ut Harry fra påsken til i går.

av Terje H. Thomassen, 12. april 2026

Jeg liker begge deler, og ble ikke skuffet over Tobias Santelmann sin tolkning av en brilliant politimann med destruktivt inntak av flytende føde i mørke barer, og i toppleiligheten sin. 

Det blir stjernehimmel, triste tanker, og ytterst dårlig søvnkvalitet, der Harry bader i svette og mareritt gjennom 9 episoder fra et søppelbefengt Oslo som Fabian Stang ville ha skammet seg grenseløst over mens han vandrer rolig langs Bygdøy sine alleer på vei til et forfriskende bad.

Michael Mann er en regissør vi kan trekke frem som referansepunkt til Øystein Karlsen og Anna Zackrisson sin påkostede TV-krim basert på Jo Nesbø (også produsent her) sin krimroman "Marekors" fra 2003. Mann er en mester til å sveipe rolig over storby i filmer som "Heat" (1995) og "Collateral" (2004), og disse visuelle grepene fungerer godt i Harry sin vekslende mentale og fysiske tilstand, og forsterker dem under jakten på en seriemorder i denne mørke TV-serien.

Harry har gode grunner til å drukne sine sorger, samtidig som han har veldig gode grunner til å holde seg edru. To av grunnene er Rakel (Pia Tjelte) og Oleg (Maxime Baune Bochud), kjæresten til Harry og hennes sønn. Her finner Harry noe å leve for, og samspillet mellom disse tre er finstemt, og viser frem Harry sine empatiske trekk slik at vi forstår at vi har en sammensatt mann fremfor oss. En annen god grunn til å holde seg til vann og kaffe er den at Harry er klar over at han har det som skal til for å fange en seriemorder, en "gave" som ikke gjør livet til en dans på roser. 

Selv om Harry ikke er av typen som skaffer seg mange venner, så er han en rettskaffen og lojal politimann som sjefinspektør Anges Sølid (Agnes Kittelsen) og politisjef Bjarne Møller (Anders Baasmo) kan stole på at løser de mest dystre og vanskelige sakene, som innimellom setter skrekk i Oslos innbyggere.

Finslipt og dynamisk er også samspillet mellom Harry Hole og Tom Waaler (Joel Kinnaman). Waaler har god grunn til å hate Harry finner vi etterhvert ut. Han har også en usedvanlig lekker bil, og dyre designerdresser, men hvordan kan han ha råd til slikt på en ordinær politilønn?

"Jo Nesbøs Harry Hole" har skutt seg rett til topp 3 på oversikten over verdens mest sette TV-serier. Det er fortjent, og for oss som er kjent med norske skuespillere (og artister), så er denne serien rene julekalenderen. Det dukker opp en haug av ansikter vi kjenner til, i mindre roller, mens jakten på seriemorderen strammer seg til.

Sentral er Frank Kjosås som spiller teaterregissør Willy Barli, hans rolletolkning som fortvilet samboer med dekadent livsstil er gjennomført på en overbevisende måte. Anders Danielsen Lie sin tolkning av den høyst usympatiske Anders Knutsen, som kjører nedlatende psykisk terror mot sin ulykkelige Vibeke (Ane Dahl Torp), er også solid. Likeså Dahl Torp sin tolkning av undertrykket kvinne som må gå gjennom livet uten nærhet og varme. Kristoffer Joner kan man selvfølgelig stole på at leverer varene, han passer godt til å kjøre taxi når mørket har senket seg, og til å være Harry sin venn.

Harry Hole er i det hele tatt en gjennomført medrivende serie, som også fikk meg til å tenke på gode filmer som jeg tidligere har sett. Det er elementer av nevnte "Collateral" med Tom Cruise, iblandet med elementer fra "Eyes Wide Shut" (1999). Også denne med Cruise på rollelisten, i samspill med sin tidligere kone, Nicole Kidman. Dette var Stanley Kubrick sin siste film, og det er noe med atmosfæren i begge filmene som man kan trekke linjer til angående "Jo Nesbøs Harry Hole".