Far kom til slutt etter til Texas, og familien kunne leve videre samlet i en kulturell gryte like ved grensen til Mexico. Men far blir ikke så gammel, og vi får etterhvert vite at mye har blitt holdt hemmelig angående hans liv overfor Mo og Sameer. Det som også har blitt holdt hemmelig er at Sameer ble utredet som ung, og at foreldrene fikk vite at de hadde en autistisk sønn.

På en måte kan man si at serien er en krysning mellom "Reservation Dogs" (2021–2023) og "Atypical" (2017–2021), to meget gode serier. Disse balanserer godt alvorlige temaer med humor, de er intelligente og empatiske i manus, regi og spill. Det er også Mo, og det er et herlige persongalleri, og stor kjærlighet for at ulike mennesker ikke er så ulike likevel, og TV-seriene har også til felles at ingenting godt kommer ut av dehumanisering og undertrykkelse. Nevnes må Mo sine to beste venner, nemlig frisøren Nick (Tobe Nwigwe) og servitøren Hameed (Moayad Alnefaie), forfriskende og ulike personligheter. Serien starter med at Mo jobber med mobiltelefoner, men han må trå til med uortodokse løsninger da han mistet jobben fordi han ikke har fått permanent oppholdstillatelse etter 20 år i Texas.

Mohammed Amer og de andre som står bak "Mo" hadde nok ikke sett for seg hva som skulle skje i den virkelige verden da de laget første sesong. Og klarte de balansegangen fra sesong én til to? Ja, det synes jeg.